Den første patenten på turbo ble oppfunnet av Dr. Alfred J. Buchi fra Sveits i 1880, mens de første funksjonelle turboene ble designet og bygget av Louis Schwitzer under andre verdenskrig. Han hadde klart å løse problemet med kjøling og opplagring av turbinakselen, i tillegg til turboens egensvingnings problem (6. og 7. generasjon) ved å bruke fullt flytende hydrauliske lager for rotasjon (må ikke forveksles med konvensjonelle glidelager). Denne tekninkken er fremdeles overlegen da kulelagerturboer dessverre går tregere ved 60-100.000 omdr. pga oljespylingen som bremser kulene.

På 50-tallet ble turboen lisensiert til England (Holset) Tyskland (KKK) og Japan (Mitsubishi). Og tok slutt på 90-tallet.

Mange idèer ble testet ut på 50- og 60-tallet, bla. variable turbiner (VGT, VNT) men disse ble skrotlagt pga. virkningsgraden, av Louis Schwitzer, siden en fast turbin er mye mer effektiv ca. 65%, kontra en variabel turbin som ligger på 30-50%. Hvor man da kan bruke den dynamiske eksospulsen (som blir ødelagt ved en variabel turbin), istedetfor den statiske som blir brukt på de fleste turbomotorer i dag.

Det finnes mange turboprodusenter som har forsøkt å kopiere Louis Scwitzer sin idè, og har forsøkt å gjøre sin egen løsning bla. med fjærede aksiallager, eller stor forskjell på turbin og kompressor som vi i dag kaller hybrid turbo (gir et veldig kort register) uten å lykkes med det.

Under andre verdenskrig hadde Louis Schwitzer stor suksess med å bruke turboer på bla. propellfly og tanks. De første personbilene som ble serieprodusert med turbo var Chevrolet Corvair Moza og Oldsmobile Cutlas i 1962. Saab og Porsche var også tidlig ute med turbo på sine modeller. På 80-tallet hadde man turbo i Formel-1 bilene og det resulterte i meget høy effekt (Bmw hade 850hk i en 1,5l motor, og tok frem en motor på 1.300hk). Dette ble forbudt, men er nå tilbake i Formel-1.